Sjøfly og samfunn
Sjøfly representerer et effektivt og relativt miljøvennlig transportmiddel, samtidig som aktiviteten kan være til glede for både utøvere, passasjerer, besøkende og skuelystne. Klubben har utarbeidet prosedyrer for å ivareta naturverdier og sikkerhet i sjøflyhavnen, samtidig som vi tar initiativ til sosiale prosjekter i samarbeid med ideelle organisasjoner og lokalt næringsliv. Kilen Sjøflyklubb ønsker å ha en konstruktiv og tett dialog med omverden ved å være en åpen og tilgjengelig organisasjon for beslutningstagere og allmennheten for øvrig.
Foto: Knut Marius Karlsen
Klima og miljø
I mange deler av verden gir sjøfly turister fantastisk utsikt over avsidesliggende natur og forbinder samfunnet på en effektiv, trygg og relativt miljøvennlig transportmåte – som for eksempel i Alaska, Canada, Karibien, Finland, Sverige – og Norge.
Sammenlignet med andre transportmidler i utmark har sjøfly et svært lavt miljøavtrykk. Propellen til flyet er ikke i vannet og forstyrrer dermed ikke det marine livet. Utslippet skjer kun til luft og ikke til vann, slik som med for eksempel motorbåter. Dessuten setter sjøfly ingen spor i terrenget. Flottørene inneholder heller ikke stoffer som forurenser vannet. Den eneste forurensingen av betydning ved et sjøfly er lyden som genereres ved avgang og varer i opptil 30 sekunder.
Det er også derfor sjøfly er eneste tillatte transportmiddel i nasjonalparker i USA og på Great Barrier Reef i Australia. Videre har Statens Naturoppsyn (SNO) uttalt at sjøfly bør prioriteres i valget mellom motoriserte framkomstmiddel på i Hardangervidda nasjonalpark. Tilsvarende har sjøflytransport vært den høyst prioriterte transportformen i forbindelse med forvaltningen av villreinstammen på Hardangervidda.
Det kreves tilnærmet intet anlegg for å drive sjøflyvirksomhet. Dette står i stor kontrast til landbasert aktivitet som bilkjøring, snøskuterkjøring og motorsykkelkjøring.
Uten anlegg, trengs heller ingen inngrep i naturen. Typiske naturkonflikter som man ser når veier, sykkelstier og jernbaner skal bygges eller utvides, er helt fraværende når det gjelder sjøfly.
Lyden til omgivelsene er svært kortvarig og primært til stede i avgangsfasen. Få sekunder etter avgang er lyden borte. Dette står i kontrast til lyd fra vannscootere og småbåter som vil være til stede over lang tid. Sjøfly kan dessuten ikke være stasjonert i luften over tid, i motsetning til helikoptre som kan «hovre».
Sjøflyaktivitet fører kun et minimum av menneskelig tilstedeværelse med seg. Derfor er alt fra fugletitting, kajakkpadling, spaserturer, roing, vannscooterferdsel og motorbåtaktivitet samt rekreasjonsaktivitet som grilling og bading en større trussel for dyrelivet enn sjøflyging.
Sjøflyenes innvirkning på miljøet i innsjøene er ikke målbar. Siden flyenes flottører bare stikker noen få centimeter ned under vannoverflaten, påvirker ikke sjøflyene de ulike vannlagene, slik båter gjør, enten de drives av propell eller årer.
Kilen sjøflyhavn ligger tett inntil flere naturreservater. Vern av naturverdiene er derfor viktige i området. Da det første naturreservatet ble etablert i 1992, forutsatte dette fortsatt drift av sjøflyhavnen. I Lilløykilen finner man også våtmarksenteret Lilløyplassen Naturhus, som formidler informasjon om levedyktige våtmarker og biomangfold i området. Tidligere var dette et privat bebodd hus med egen sjøflybrygge.
Det finnes ingen dokumentasjon på at sjøflyplassen truer naturmangfold eller friluftslivet for øvrig. Da regjeringen i 2016 vedtok å videreføre driften av sjøflyhavnen var vedtaket begrunnet med at fortsatt drift lar seg kombinere med vernehensyn og friluftslivsinteresser i området.
SIKKERHET I KILEN
Kilen sjøflyklubb har teknisk og operativ godkjenning, samt godkjenning som EASA Part FCL registrert lærested. I tillegg er klubben ansvarlig for å drive og inneha Oslo sjøflyplass, Lilløykilen med utstedt konsesjon fra Luftfartstilsynet. Klubben har utviklet en egen flyplasshåndbok, som gir klare retningslinjer til brukerne av flyplassen om hvordan man skal operere for å oppfylle vilkår for bruk av plassen slik at sikkerheten og miljøet rundt plassen ivaretas.
I samarbeid med lokale myndigheter er det bestemmelser om inn- og utflygningstraseer, som hensyntar bebyggelse og verneområder. Landingsplassen er døgnåpen og kan brukes alle dager, men klubben etterstreber å legge aktiviteten til dagtid. I starten av sesongen er det økt aktivitet i forbindelse med trening, mens det om sommeren er mindre aktivitet da sjøflyene er stasjonert og på reise i inn- og utland. Sesongen varer grovt sett fra april til november.
Området i Kilen er ikke avsperret og det er fri ferdsel i området. Dette har fungert problemfritt i alle år, både fordi lokalbefolkningen er vant til sjøflyenes tilstedeværelse og fordi medlemmene er sitt ansvar bevisst i forhold til å veilede besøkende på en slik måte at farlige situasjoner ikke oppstår. Vi ønsker at det skal være slik også i fremtiden og oppfordrer alle besøkende til å tenke sikkerhet og miljø, og ikke sette seg selv eller andre i fare ved uvettige operasjoner i området.
Nær sjøflyhavnen ligger det en større båthavn. På utvalgte dager kan det være mye trafikk på vannspeilet der avgang- og landingsområdet ligger. Alle brukere oppfordres til å manøvrere i henhold til gjeldende hastighetsbegrensninger og øvrige regler på sjøen. Sjøflygerne har godt overblikk, og det fremste sikkerhetstiltaket for andre brukere av sjøen er forsvarlig og forutsigbar manøvrering. Av sikkerhetsmessige årsaker er det ikke tillatt å fortøye private båter på bryggeanlegget i Kilen.
Kilen sjøflyklubb representerer i stor grad det nasjonale tilbudet når det gjelder opplæring og bruk av sjøfly i Norge. I forbindelse med arbeidet med reguleringsplanen for området i 2016 uttalte Samferdselsdepartementet at dagens plassering av sjøflyhavnen ut fra operative og sikkerhetsmessige betraktninger ble ansett for å være optimal.